Stinky Morel (Mutinus ravenelii)
Systematikk:- Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
- Underavdeling: Agaricomycotina
- Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
- Underklasse: Phallomycetidae (Veselkovye)
- Ordre: Phallales (Merry)
- Familie: Phallaceae (Veyolkovye)
- Slekt: Mutinus (Mutinus)
- Utsikt: Mutinus ravenelii (Morel stinkende)
- Andre navn på soppen:
- Mutinus Ravenelli
Andre navn:
- Ravels mutinus
- Stinkende morell
Beskrivelse:
Fruktkropp: det går gjennom to stadier - et lett langstrakt spiss egg 2-3 cm i størrelse under en tynn gulaktig membranaktig hud inneholder en lys, rød-rosa primordium av "benet", dekket med en delikat hvit film. Egget knekker med to fliker, hvorfra et porøst hult "bein" 5-10 cm langt og ca 1 cm i diameter rosaaktig med en fortykket rød-karmosinrød tupp knollet fra omtrent midten. Når den er moden, er spissen av Mutinus Ravenell dekket på spissen med en tykk brun-oliven glatt, smurt med sporebærende slim. Soppen avgir en ubehagelig sterk lukt av ådsler, som tiltrekker seg insekter, hovedsakelig fluer.
Pulp: porøs og veldig delikat. Habitat: Fra det siste tiåret av juni til september vokser stinkende morell på humusrik jord i løvskoger, i hager, nær råtnende tre, i busker, på fuktige steder, etter og under varmt regn, i en gruppe, ikke ofte i samme sted, som og den forrige arten, sjelden. Spisbarhet: Stinkende morell - Uspiselig sopp Likheten: Den stinkende morellen er veldig lik hunden mutinos (Mutinus caninus). Selv eksperter som ikke forventet en slik tropisk gave på tjue år, før 1977, kunne ikke skille mellom dem. Dette ble gjort av latviske mykologer. Foreløpig kan det påpekes flere ytre forskjeller. I den første fasen blir den ovoide fruktkroppen til denne arten revet i to kronblader. Den stinkende morellen har en lysere, karmosinrød nyanse av spissen, selve spissen er fortykket, og hos hunden mutinus er diameteren på spissen ikke større enn resten av benet. Det sporebærende slimet (gleb) til Ravenelli-mutinen er glatt, ikke cellulært.
