Formløst reir (Nidularia deformis)
Systematikk:- Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
- Underavdeling: Agaricomycotina
- Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
- Underklasse: Agaricomycetidae
- Rekkefølge: Agaricales (Agaric eller Lamellar)
- Familie: Agaricaceae (Champignon)
- Slekt: Nidularia (Reir)
- Utsikt: Nidularia deformis (Formløst reir)
Synonymer:
Cyathus farctus
- Cyathus deformis
- Cyathus globosus
- Cyatoder deformeres
- Granularia pisiformis
- Nidularia confluens
- Nidularia australis
- Nidularia microspora
- Nidularia farcta
Beskrivelse
Formløst reir vokser vanligvis i store klynger. Dens fruktkropper ligner miniatyrregnfrakker. De er ikke mer enn 1 cm i diameter; stillesittende, til å begynne med glatt, med alderen blir overflaten deres grov, som om "frostig"; hvitaktig, beige eller brunaktig i fargen. Solitære eksemplarer er runde eller pæreformede, som vokser i nære grupper er noe flatet sideveis.
Peridium (ytre skall) består av en tynn tett vegg og et løsere "filt" lag ved siden av. Inne i den, i en brunaktig slimmatrise, er det linseformede peridioler med en diameter på 1–2 mm. De er plassert fritt, uten å feste seg til veggen av peridium. Først er de lyse, ettersom de modnes, blir de gulbrune.
Sporer fra modne fruktkropper sprer seg under regn. Fra slag av regndråper blir et tynt skjørt peridium revet fra hverandre, og peridiolene er spredt i forskjellige retninger.
Deretter blir peridiolmembranen ødelagt, og sporer frigjøres fra dem. Sporene er glatte, hyaline, elliptiske, 6–9 x 5–6 µm.
Økologi og distribusjon
Formløst reir - saprofytt, den vokser på råtnende løv- og bartre. Hun er fornøyd med døde stammer og kvister, flis og sagflis, gamle plater, samt barstrø. Hun kan bli funnet i tømmergårder. Perioden med aktiv vekst fra juli til sen høst, i et mildt klima, kan det bli funnet selv i desember.
Spisbarhet
Ingen data om spiselighet.
Notater (rediger):
Det første møtet med denne soppen var så minneverdig! Hva er dette fantastiske miraklet, vidunderlige miraklet? Scenen er en barskogblanding og et sted nær en skogsvei, hvor en haug med tømmerstokker lå en stund. Så ble tømmerstokkene tatt bort, det ble litt flis, bark og noen steder en grei mengde sagflis. Det er på denne barken og sagflisen det vokser, den er lys, minner litt om en lycogala - hvis du distraherer fra fargen - eller en mikro-regnfrakk - og så brister overflaten, og inni er det noe slimete, og fyllet er som et glass. Samtidig er selve glasset - hardt, klarskåret - fraværende. Designet avsløres, hvordan det går.
