Østerssopp (Pleurotus pulmonarius)
Systematikk:- Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
- Underavdeling: Agaricomycotina
- Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
- Underklasse: Agaricomycetidae
- Rekkefølge: Agaricales (Agaric eller Lamellar)
- Familie: Pleurotaceae (østerssopp)
- Slekt: Pleurotus (østerssopp)
- Utsikt: Pleurotus pulmonarius (østerssopp)
Andre navn:
Østerssopp hvitaktig
Vårøsterssopp
Bøk østerssopp
Østerssopphette: Lys, hvitgrå (en mørkere sone strekker seg fra benets festepunkt), blir gul med alderen, eksentrisk, vifteformet. Diameter 4-8 cm (opptil 15). Massen er gråhvit, lukten er svak, behagelig.
Østerssoppplater: Synkende på peduncle, sjelden, tykk, hvit.
Sporepulver: Hvit.
Østerssoppben: Lateral (som regel; det er også en sentral), opptil 4 cm i lengde, off-white, hårete i bunnen. Kjøttet av beinet er seigt, spesielt i moden sopp.
Spredning: Østerssopp vokser fra mai til oktober på råtnende tre, sjeldnere på svekkede levende trær. Under gode forhold vises den i store grupper, og vokser sammen med bena til bunter.
Lignende arter: Lungeøsterssopp kan forveksles med østerssopp (Pleurotus ostreatus), som har en sterkere bygning og en mørkere hette. Sammenlignet med rikelig østerssopp er den tynnere, ikke kjøttfull, med en tynn hengende kant. Små crepidota (slekten Crepidotus) og panellus (inkludert Panellus mitis) er faktisk veldig små og kan ikke late som de er seriøst lik østerssopp.
Spisbarhet: Vanlig matsopp.
Forfatterens notater: Om hvitaktig østerssopp (eller lunge) Jeg har absolutt ingenting å si. Østerssopp og østerssopp. Den er iøynefallende i seg selv, kommer ikke over for ofte, har ingen lukt og smak. Vanlig sopp.
