Ishår (Exidiopsis effusa)
Systematikk:- Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
- Underavdeling: Agaricomycotina
- Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
- Underklasse: Auriculariomycetidae
- Ordre: Auriculariales
- Familie: Auriculariaceae (Auriculariaceae)
- Slekt: Exidiopsis
- Utsikt: Exidiopsis effusa (ishår)
Synonymer:
Frost skjegg
- Isull
- Thelephora effusa
- Exidiopsis effusa
- Sebacina effusa
- Exidiopsis grisea var. effusa
- Exidiopsis quercina
- Sebacina quercina
- Sebacina peritricha
- Sebacina laccata
Beskrivelse
Håris, isull eller frostskjegg er en type is som dannes på død ved og ser ut som fint, silkeaktig hår.
Dette fenomenet observeres hovedsakelig på den nordlige halvkule, mellom 45. og 50. parallell, i løvskog. Men selv over 60. breddegrad kan denne utrolig vakre isen komme over nesten ved hvert trinn, hvis det bare var en passende skog og "riktig" vær (forfatterens notat).
"Icy hair" dannes på fuktig råtnende treverk (døde stokker og kvister i forskjellige størrelser) ved en temperatur litt under null og en tilstrekkelig høy luftfuktighet. De vokser på tre, ikke på overflaten av barken, og kan dukke opp på samme sted flere år på rad. Hvert enkelt hårstrå har en diameter på ca. 0,02 mm og kan bli opptil 20 cm langt (selv om det oftere finnes mer beskjedne prøver, opptil 5 cm lange). Hårene er veldig skjøre, men likevel kan de krølle seg til "bølger" og "krøller". De er i stand til å opprettholde formen i mange timer, eller til og med dager. Dette tyder på at noe hindrer is-rekrystallisering – prosessen med å gjøre små iskrystaller om til store, som normalt er svært aktiv ved temperaturer like under null.
Dette fantastiske fenomenet ble først beskrevet i 1918 av den tyske geofysikeren og meteorologen, skaperen av teorien om kontinentaldrift, Alfred Wegener. Han antydet at en slags sopp kan være årsaken. I 2015 beviste tyske og sveitsiske forskere at denne soppen er Exidiopsis effusa, et medlem av Auriculariaceae-familien. Nøyaktig hvordan soppen får isen til å krystallisere på denne måten er ikke helt klart, men det antas at den produserer en slags rekrystalliseringsinhibitor, som i sin virkning ligner på frostvæskeproteiner. I alle fall var denne soppen tilstede i alle treprøver som "ishår" vokste på, og i halvparten av tilfellene var den eneste arten som ble funnet, og dens undertrykkelse av soppdrepende midler eller eksponering for høye temperaturer resulterte i at "ishår" ikke vises lenger.
Selve soppen er ganske lite iøynefallende, og hvis det ikke var for de bisarre ishårene, ville de ikke ha lagt merke til den. Men i den varme årstiden blir det ikke lagt merke til.
Foto: Gulnara, maria_g, Wikipedia.
